|
Det beste er om det ikke produseres noe avfall i det hele tatt. Det tyske avfallshåndteringssystemet med 4 til 6 containere erv eksemplarisk, men det kan fortsatt utvides 100 ganger. Resirkulering kan perfeksjoneres til det punktet hvor bedrifter kan ta tilbake alle produktene sine, dvs. kreve pant, hvis de inneholder resirkulerbare råvarer. Eller enda bedre, de slår seg sammen i henhold til produktkategorier og gjennomfører resirkulering sammen. Innbyggere kan da innløse for eksempel musikk-, radio- og TV-enheter fra alle produsenter på samme sted. Generelt sett må alle solgte produkter kunne overvåkes når som helst fra produksjon til avhending på internett ved hjelp av en unik identifikasjonskode. Forbrukeren trenger tilgang til all produktinformasjon når som helst og mulighet til å sende inn kritikk og forslag til forbedringer. Resirkuleringen av organisk avfall hos Rhein-Main-BioKompost I Frankfurt am Main er eksemplarisk. De produserer verdifull kompost for å forbedre fruktbarheten til all jord. Og de utvinner også gass for å generere energi. Men hva er ikke mulig i denne sammenhengen er produksjonen av bensin eller diesel fra mat eller fôr. Dette er virkelig en ond synd mot skapelsen og spesielt med tanke på den globale sultkrisen!!!! Alle som gjør noe slikt har ikke bare all respekt tapt før skapelsen og for Gud, men det bryter også med en grunnleggende parameter, som er en forutsetning for enhver industriell intervensjon: Produktet som produseres må ha et høyere kvalitetsnivå enn råmaterialet. Hvis ikke, så nei, vi gjør det ikke selv om det gir kortsiktig gevinst. Og alt som gjør livet til det virkelige mirakelet på denne planeten, støtter og fremmer, har høyere kvalitet fra starten av som et dødt teknisk hjelpemiddel. Som jorden selv også produserer igjen og igjen i deres enorme produksjonsanlegg dypt under jorden. Og når menneskeheten lærer om olje og naturgass å respektere naturen som en klok forholdsregel og bruk den sparsomt, i stedet for å angripe den med rovlysten grådighet, da vil forsyningene være tilstrekkelige. Isoler alle hus over hele verden, selv i varme land mot varmen, Bruk kun olje som råmateriale og ikke brenn den lenger, systematisk avhende alt biologisk avfall over hele verden bearbeides til kompost og gass, hva som kan gjøres der, hvilke gigantiske energireserver Vi kan låse opp med litt disiplin!!! Denne teknologien fra Rhein-Main-BioKompost er også ideelt egnet til våre skandaløse avtaler å gjøre slutt på de avdødes lik. Vanen, som er utbredt over hele planeten, er skandaløs, de døde kroppene i en hermetisk forseglet og helst begrave en trekasse som vil vare i 100 år. Dette må forbys umiddelbart fordi: For det første, utsivning av det råtnende eller mumifiserende kroppen en forferdelig forurensning av grunnvannet med likgift. For det andre er denne begravelsesmetoden en sentral årsak for den altomfattende vampyrismen som plager jorden. Fordi selvfølgelig har Dracula- og vampyrfablene rett. Hvis jeg bevarer en avdød kropp i flere tiår, eller som med de gamle herskerne i århundrer eller årtusener, så trekkes sjelen tilbake til kroppen sin igjen og igjen, kan ikke reinkarnere i en ny kropp, men fortsetter sitt gamle liv som en uheldig vampyrånd, suger energi fra de levende og manipulerer først og fremst tidligere slektninger. Heldigvis er ikke bare miljøskadelig kremering et alternativ, men det finnes noe mye bedre. Ifølge prosessen utviklet av en norsk kvinne, kan et lik bearbeides til et verdifullt organisk råmateriale. Etter døden blir man ikke til aske, men snarere til rik gjødsel for jorden og hagen. Denne teknikken fungerer slik: Kroppen fryses i flytende nitrogen, knuses mekanisk, og deretter fjernes vannet fra materialet ved frysetørking. Det ferdige granulatet er luktfritt og kan enkelt tilsettes det organiske komposteringsanlegget. Eller selvfølgelig med respekt før ønsket om individuell fromhet blomstene på graven til den kjære til år med vakker vekst. Optimalisert resirkulering er et svært verdifullt bidrag til å eliminere det katastrofale ressurssvinnet som allerede skjer i produksjonen og overalt. Å sløse med ressurser er en eksplisitt straffbar handling i straffeloven. Folk burde belønnes med bonuser for stadig å bringe alle former for ressurssløsing frem i lyset via internett, over hele verden og i alle hjørner av planeten. Og hvilke enorme mengder av de mest verdifulle råmaterialene og edle metaller som kan utvinnes bare fra Irak og andre krigssoner hvis denne krigsgalskapen av materielt og menneskelig avfall endelig tar slutt. Men selv om vi lykkes med å øke den globale resirkuleringsraten for avfall til godt over 90 %, vil det alltid være restavfall som, enten det forbrennes eller ikke, må kastes på et deponi. Og likevel forårsaker en liten del av dette restavfallet folk et stort problem. Det er så uforenlig med biosfæren og livet på planeten at et passende sluttlagringsanlegg ikke finnes noe sted. Dette er det høyradioaktive atomavfallet og det ultragiftige kjemiske avfallet. Midlertidige lagringsanlegg opprettes i håp om at tingene snart kan fjernes. I Tyskland, med sin høyt utviklede miljøbevissthet, fortsetter dette uløste avfallsproblemet å tiltrekke seg enorm støtte fra motstandere av kjernekraft. Hvorfor kommer ikke de ansvarlige opp med en strålende idé for deponering av atomavfall som kan ta vinden ut av seilene til atomkraftfornekterne én gang for alle? Selvfølgelig blir den verdifulle kjernekraftressursen underutnyttet inntil vi kan gå over til hydrogenfusjon. Raske formeringsreaktorer er et uunnværlig siste ledd I resirkuleringskjeden for kjernebrensel, men med tanke på klimaendringene må et slikt tusenårig prosjekt ikke plasseres i et lavlandsområde med flomfare (Kalkar). Likevel, selv etter hurtigformeringsreaktoren, gjenstår det høyradioaktivt avfall som ikke lenger kan behandles, men må deponeres. Til et sted hvor den må holdes unna biosfæren i n X 1 000 000, med andre ord mange millioner år. Ingen kan garantere at det høyradioaktive avfallet fra en saltkuppel eller en gruve ikke vil slippe ut i miljøet via de to elementene luft og vann. Uten luft og vann finnes det ikke noe liv som kan bli truet. Finnes det ikke noe sted på jorden uten luft og vann? Et sted hvor det bare finnes de to andre elementene i livet, nemlig stein og (sol)ild ? Men den eksisterer, og denne delen av jorden, takket være skapelsens kloke forutsyn, skilte seg ut fra jorden for milliarder av år siden og går nå i bane rundt den som en biologisk død satellitt. Er det mer enn et steinkast unna ved begynnelsen av det tredje årtusenet, i en avstand på 30 ganger jordens diameter? Et fantastisk sted for alt høyradioaktivt avfall og ultragiftig kjemisk avfall, som kan stråle ut og fordampe uforstyrret i millioner av år. Ingen luft eller vann, ingen biosfære som kan bli forurenset. Dette optimale depotet på jordens satellitt gir månen en annen stor betydning i tillegg til dens effekt på jordens vann gjennom tyngdekraften. Alt det svært giftige avfallet som mennesker uunngåelig vil produsere, kan enkelt transporteres dit. Alt en perfekt jobb for roboter uten kjøtt og blod. Det er veldig viktig å ikke gjøre noen feil når man driver med gruvedrift på månen. Dump aldri det svært radioaktive og kjemotoksiske materialet i en haug, da det kan reagere med solenergi, eksplodere og skade månen eller kaste den ut av kurs. Spre heller alt over månen på en fin, støvete måte. Spredt bare som et slør av støv, forblir søppelet trygt for alltid. Det er fint om Trabanten skinner litt sterkere på lang sikt. |
|
RMB Rhein-Main Biokompost GmbH |
Hjemmeside 8-DEZ-2008 / 30-SEP-2011 / 29-APR-2015
|