Har planeten Jorden et jødisk problem, har den et spesifikt problem med en bestemt menneskehet, eller ikke?
Jorden har et gigantisk jødisk problem. Hvis det jødiske problemet ikke er dens største problem av alle.

For siden den jødiske rasen oppnådde åndelig overherredømme over planeten for mange årtusener siden og siden kun har marsjert i sine egne interesser, må den nå, ved begynnelsen av den nye postjødiske æraen, dømmes etter retningen den har tatt planeten, romskipet Jorden.

Kort sagt, den jødiske rasen fikk hellige verktøy som Paktens Ark, gralskunnskap og kabbala – planetens åndelige styrestaver – av gudene. De skulle sette vognen, som faraoene hadde kjørt ned i (ørken)sanden, tilbake på sporet med skorpionlignende strenghet. Derfor føler den jødiske rasen, mer enn noen annen, seg som utførerne av den guddommelige viljen over hele planeten, og alle som kan telle til tre vet også at Guds berømte krigere oppsto i nøyaktig samme miljø.

Fordi jødene anser seg selv som krigere for sin Gud Sion, som, som kjent, har det ypperste privilegium å utstede direktiver (se ovenfor), har de også konsekvent en dobbeltmoral. Denne dobbeltmoralen kulminerer i at den jødiske rasen erklærer svært eksplosivt potensial på planeten, som (svarte) penger, våpen eller narkotika, ulovlig, bare for å reservere det til eget bruk. Den som har mental overherredømme på planeten kontrollerer uansett alt ulovlig og har ingenting å frykte. Dette er grunnen til at Mossad-terrorangrep vanligvis forblir uløste.

Jødiske dobbeltmoralske holdninger liker å fordømme det de selv elsker å gjøre mest. Alt dette bråket mot rasisme er fullstendig falskt og kulminerer i det faktum at bare de av jødisk blod kan slutte seg til den jødiske religionen. Å slakte arabere er en historie fra oldtiden, eller å slakte indianere er det Sion ønsket for planetens «fremgang». Så når en jøde dreper, er det bra fordi han dreper i samsvar med den høyeste guddommelige befalingen.

Hvis han holder planeten i et økonomisk kvelertak, gjør han det fordi penger alltid har vært hans domene. Frihandel er vel og bra, men når det gjelder diamanter, det høyenergiske stoffet, stopper moroa. Det er derfor for eksempel diamantbørsen i Antwerpen (Belgia) kun er for jøder, og situasjonen er lik med edelstener og andre råvarer på planeten.

Seksualitet: Så mye som mulig flyttes inn i det illegale, lyssky miljøet, fordi det er der seksualitet virkelig kan utnyttes økonomisk, og ingen vet bedre enn jødene hvordan de skal omdanne grådigheten etter planetens vakreste rusmiddel til penger. I Berlin går de dyreste og mest glamorøse prostituerte frem og tilbake i Mitte, ikke 100 meter fra synagogen.

Narkotika og seksualitet, og våpen, selvfølgelig: Jo mer alt er forbudt, desto høyere stiger prisene, og ulovlige ting er uansett jødens territorium. Å drepe er ille og ondt (sant), i så fall må jøden gjøre det. Narkotika er ille (tull), i så fall må jøden gjøre det. Penger pleide å være ille og onde også, så jøden måtte gjøre det. I dag, med dette trikset, har han alle i sine hender.

Men i dag, når menneskeheten, selv i de mest avsidesliggende jungellandsbyene, er klar til å hoppe på det moderne toget, og når global kommunikasjon plutselig er mulig, har utviklingsmodellen med «én rases overherredømme over planeten» utgått på nytte og er ikke lenger passende.

Siden internettets fremvekst finnes det ikke lenger en utvalgt rase, men bare utvalgte mennesker innenfor hver rase. Rasebegrepet i den sosiale/politiske sfæren er utdatert, altfor grovt og anti-individualistisk. Tyskerne har fått dette innprentet på den mest blodige måten. Og jødene burde ha blitt banket nok til endelig å forstå dette.

Da gudene lot Hitler holde opp et speil for den jødiske rasen (ja, herr Spiegel), mye mindre subtilt og skjult enn jødene gjør, så primitivt og overdrevet på samme tid, burde enhver religiøs jøde ha tenkt på hvorfor gudene lot Sion henge slik, eller om alt skjedde med Sions samtykke.

At dagene med jødisk monopol over de viktigste tingene på planeten er over, at det ikke handler om forbanna verdensherredømme over planeten, enten fra New York, Jerusalem eller London. Men at den jødiske rasens aller første oppgave må være å frigjøre seg fra sin erkerasisme.

Jødedommen må skille blod og religion; det er en ren skandale at en rasistisk religion som bare tillater folk av riktig blod å bli med, blir kurtisert og snakket opp på en slik måte i disse dager.

Jødedommens herredømme over planeten går mot slutten fordi jøder ikke har det bedre enn andre mennesker: De snublet over sin egen egoisme, og med invasjonen av Palestina satte de kursen i helt feil retning. Og de var de første terroristene der, som tvang seg inn i et land gjennom terrorvold. Som de hadde mistet for alltid.

De har forsøkt, og prøver fortsatt, å bruke vold for å stoppe eller til og med snu historiens hjul. De har også for lengst forrådt sine egne prinsipper i finanspolitikken: I en gjeldstynget økonomi må det være regelmessig gjeldslette for å forhindre at hele systemet stopper opp.

Det handler på ingen måte om å utrydde noen jøder eller amerikanere – noe jøder og amerikanere foretrekker å overbevise seg selv om som en selvoppfyllende profeti, slik at de ikke trenger å forandre seg. Snarere tvert imot: å gjøre det høye vitenskapelige og teknologiske potensialet til noen mennesker tilgjengelig for alle på planeten, å gjøre den eksisterende kunnskapen tilgjengelig for alle. I den nye tidsalderen er ikke lenger krig, men kommunikasjon, motoren for fremskritt.

Hvis jødene ikke lenger kan opprettholde åndelig overherredømme over planeten fordi de rett og slett ikke er i stand til å lede planeten inn i den nye æraen, oppstår naturligvis det spennende spørsmålet om hvordan det nye åndelige lederskapet på planeten vil se ut.

2003