Forbrytelsen med narkotikakriminalisering
At narkotika, av noe slag, er forbudt og kriminalisert av staten er en helligbrødepresumpsjon basert på ingenting annet enn den oppblåste megalomanien til et oppblåst ego i dets dominans over gudene.
Kriminalisering av narkotika kan ikke rettferdiggjøres med frykt for narkotika, det vil si med frykt for guder og demoner.
Å forby tankeutvidende stoffer som sopp, kaktus eller cannabis er, i det tredje årtusenet – det vil si, på nivået av syntesen av menneskelig evolusjon – en utilgivelig religiøs helligbrøde mot gudene.
Det globale samfunnet må snarest forstå at narkotika er en essensiell del av et meningsfullt liv for menneskeheten, og at den sentrale oppgaven er å regulere narkotikabruk over hele verden. Ved å kriminalisere narkotika er FN og alle som driver trådene bak det skyldige i en rekke forbrytelser:
1. Forbud er nettopp det som avler narkotikamafiaen med dens kriminelle milliardomsetning, som et stort antall tilsynelatende respektable forretningsfolk tjener på i dag – folk som selv ikke har noen intensjon om å bruke narkotika og derfor er absolutt feil personer for denne virksomheten. Forbud fører til ublu, urealistiske priser for ofte verdiløse produkter, en situasjon som er både kostbar og i strid med markedsprinsipper. Løgner, svindel og profittjageri er, gjennom forbudspolitikken, i ferd med å bli et absolutt bevisst avskrekkende middel mot narkotikamiljøet og dets brukere.
2. Den virkelige forbudsforbrytelsen begås imidlertid mot forbrukerne. Narkomane som trekker opp sprøytene sine med vann i sølepytter på gaten er bare toppen av isfjellet. Det er mye verre i hverdagen, for eksempel når du innser at marihuanaen fra Marokko inneholder en over gjennomsnittlig mengde løsemiddelrester. Eller når du bruker måneder på å lure på hvorfor synet ditt blir så utrolig dårlig etter å ha brukt cannabis, selv om cannabis har det stikk motsatte ryktet. Helt til det plutselig går opp for deg at noen narkolangere har blandet inn belladonna. Det finnes ikke den minste forbrukerbeskyttelse; det er ingen som tester narkotika for rester i forbrukernes interesse. Eller, for å holde seg til hasj, burde det være noen standardiserte kvalitetsgrader, obligatorisk merking og så videre. Ved å gjøre det ulovlig, provoserer staten faktisk kriminelle og ondsinnede personer til å bruke det til sin skitne virksomhet. Det er en helt djevelsk metode å kriminalisere noe først og deretter hevde at det er kriminelt.
I den cannabisfrie bevegelsen på 1990-tallet oppsto et motto som fortsatt er relevant den dag i dag: Frihet for naturlige legemidler – alt annet hører hjemme på apoteket!
3. Gjennom disse forbudene er staten skyldig i forbrytelsen omsorgssvikt og kriminalisering av ungdom, og driver dem praktisk talt i hendene på kriminelle. I stedet for å fokusere på sin viktigste oppgave med omsorg og å utdanne unge mennesker om riktig og fremfor alt ansvarlig bruk av narkotika, blir samfunnets fremtid utsatt for uhemmet reklame for primitive rusmidler som tobakk eller alkohol, og det er tillatt at de beste, de som vil ha mer, propper i seg et slags farmasøytisk søppel.
Narkotika, gudenes og demonernes veier, hører absolutt ikke hjemme i strafferetten. Det er ikke nok å bare fjerne visse stoffer fra tillegget til narkotikaloven; snarere hører denne loven og hele denne tilnærmingen til juridisk håndtering av narkotika absolutt og umiddelbart hjemme på historiens skraphaug. Dette er den verste typen steinalder, fra den mørkeste perioden av menneskelig evolusjon.
Fordi visse rusmidler selvsagt også kan være farlige, trenger vi en tydelig diskusjon om at rusfrihet betyr: frihet under ansvar. Og ansvar betyr kollektivt ansvar, og det betyr fremfor alt åpenhet, åpenhet og mer åpenhet.
Alle som ønsker å avkriminalisere alle rusmidler må for eksempel erkjenne at salg av svært potente og kjemisk behandlede rusmidler utelukkende foregår på apotek. Men fremfor alt er åpenhet opplysning. Det pleide å være forhandlere som fylte denne rollen, men det var en dråpe i havet.
Og selvfølgelig kan narkotika bringe personlige problemer til overflaten og da kan cannabisrøykeren trenge noen til å hjelpe seg. Men hva gjør staten med forbudene sine? Den ser en annen vei, fordi kriminalitet er utenfor dens jurisdiksjon og overlater bevisst unge mennesker til kriminalitet. Fordi kriminelle først og fremst ønsker å tjene penger, kan en av dem dukke opp med sin skitne heroin.
Og så har statens narkotikabestyrere frekkheten til å hevde at hasjbruk fører til heroin, selv om de selv har drevet narkotikabrukere inn i armene på kriminelle.
Kirkene er selvfølgelig redde for narkotika, fordi de involverer en helt annen type guddommelighet enn denne triste Jesus-historien.
Denne Jesus tok selv mye narkotika, og den bisarre korsfestelseshistorien ble oppfunnet århundrer senere, da romersk ekspansjonisme hadde nådd sin grense og vampyrtiden fortsatt ønsket å eskalere. En religion som på en smart måte knyttet folks drømmer og håp til tiden etter lidelsen var en absolutt ideell idé. De siste 2000 årene av den mørke, andre fasen av menneskelig evolusjon skulle være så effektive som mulig, og det er derfor for eksempel mesteparten av heksekunnskapen om gudinnen Naturen bevisst ble brent, fordi menneskeheten skulle tvinges gjennom vitenskapen til å gjenoppfinne alt. Så mye at noen galninger i dag til og med har gått så langt som å tro at menneskeheten nå må oppdra en ny skapelse. De vet fra starten av at de aldri kan bli like gode som gudene eller gudinnen Naturen. Heldigvis tar erkjennelsen sakte tak i at folk ville være mye bedre tjent med å konsentrere sin innovative energi om ting som ikke er forsynt med i naturen, for eksempel datamaskiner eller til og med å kontrollere tyngdekraften, som også er en veldig tiltalende oppgave

Kirkene burde være glade for dette. For med slutten på kriminaliseringen av narkotika over hele verden, kan religion igjen komme inn i livene våre. Selv den kristne Gud kan frigjøre seg fra sine kirkefengsler og omgås folket.
Like naturlig som kirkebygninger ofte kunne være uvurderlige rom for religiøse aktiviteter av alle slag, ville selvsagt bruk og finansiering av disse bygningene sett helt annerledes ut. Hvis gudene fikk lov til å vende tilbake fra kriminalitet til livene våre, til våre hverdagsrutiner.
Riktig håndtering av narkotika må bli et sentralt skolefag, og i forbindelse med universell religion og etikk, til og med et kjernefag.
Unge menn og kvinner på 20 år og yngre blir allerede manipulert med stor innsats mot tobakk, verdens blodsugende rusmiddel ledende, fordi det rett og slett ikke finnes noe bedre for å sløse bort overflødig livsenergi i dette blodsugende samfunnet. Og så, selvfølgelig, rikelig med alkohol for regelmessig å vaske bort all frustrasjonen over dette livet. Alkohol gjør deg dum, og nikotin gjør deg blodløs og kjøttløs.
Så et absolutt forbud mot reklame for legemidler av noe slag offentlig, og vi inkluderer eksplisitt alle produkter fra legemiddelindustrien i det. Først og fremst utdanning – utdanning om legemidler, det er moderne religiøs undervisning – og produktreklame kun på utvalgte steder eller i butikker.
Et ord til om legemiddelindustrien. Det verste med denne feilaktige veien for menneskelig vitenskap er at den til syvende og sist tjener penger ved å stjele naturens verdifulle aktive ingredienser og deretter markedsføre dem for å tilfredsstille grunnleggende og overfladiske menneskelige følsomheter. Naturligvis, med noe som er så revet ut av sin naturlige kontekst, kommer det med bivirkninger som er nettopp det som åpner opp for den virkelige virksomheten: medisinene for bivirkningene.
Den feilaktige veien til disse djevelske farmasøytiske fantasistene ligger i deres tro på at de en dag kan overgå gudene i sitt eget domene: skapelsen av liv.
En farlig og djevelsk blindvei som har påført oss gigantiske helseforsikringskostnader, alt slik at vi ikke bare finansierer eksperimentene til disse wannabe Frankensteinene, men også regelmessig ofrer oss selv som forsøkskaniner.
Det finnes så fantastiske medisiner som Symbioflor , som helbreder i allianse med naturen og ikke mot den.
For eksempel ville 80 prosent av medisinske behandlinger vært unødvendige dersom hampplanten, et av de mest geniale remediene for alle slags sykdommer, var lovlig og godkjent. Dette er fordi denne planten har en eksepsjonell evne til å gjenopprette forbindelsen mellom mennesker og naturen og dens lover. Moderne sykdommer som kreft og AIDS, som i hovedsak gjenspeiler det faktum at menneskekroppen har kommet for langt bort fra sin sanne opprinnelse i naturen, kan behandles svært effektivt med hamp.
Det er nå allment kjent at bruk av narkotika på fritiden utenom arbeidstid ikke påvirker arbeidsprestasjonen negativt hvis man bare ønsker å jobbe. Tvert imot er det naturligvis slik at hvis gudene er villige til å støtte en oppgave fordi de gleder seg over arbeidet og dets resultater, så vil arbeidet med gudenes støtte bli fullført 100 ganger mer effektivt.

Hjemmeside

2003
Frihet for naturlegemidler
Alt annet går til apoteket